25.2.2010 Årsmøte i Fjære Historielag.

Årsmøte ble avholdt i Sanitetens lokaler på Fevik. Fremmøte var noe dårligere (26 personer) enn vanlig, men snø, kulde, vind og ikke minst OL må nok ta mesteparten av skylden for det.

Avtroppende formann Tor Liene ønsket alle velkommen, og gikk kort igjennom det som hadde skjedd i løpet av året. Spesielt ble det lagt vekt på de to store boksprosjekter som ble fullført i 2009; Per Assevs bygdebok om Frivold og Per Soots ”Stedsnavn i Fjære”.

Valgkomiteens formann, Arnold Bjørklund leste opp komiteens forslag til nytt styre. Det ble anført at alle posisjoner unntatt formann var i havn. Det nye styret fikk fullmakt av Årsmøtet til selv å velge formann etter at det er konstituert.

Det påfølgende valg fikk dette resultat:

Styremedlemmer: Anne Førde Ekra (ny), Øivind Berntsen (ny), Finn F.Erichsen, Einar Erlandsen og Jarl Vidar Erichsen (ny).

 Varamenn: Ester Bie Broegård (ny), Kåre Alf Thygesen (ny), Torunn Birkenes (ny) og Tor Liene (ny).

Det ble delt ut blomster til de som nå går ut av styret, og Tor Liene fikk en spesiell takk for hans formidable innsats som formann de siste åtte årene.

Kveldens høydepunkt sto Finn F. Erichsen for som holdt et engasjerende foredrag om stålbarken Lingard, fra bygg til opphugging.

Her følger et utdrag av foredraget:

Stålbarken Lingard ble bygget på Fevig Jernskibsbyggeri i 1892 etter tegninger av søsterskipet Eos. Det spesielle med dette skipet, er at ble bygget på spekulasjon, da ordreboken var tom. Skipet ble fullfinansiert etter hvert og overtatt av en reder fra Lyngør. Rederen bestemte at navnet på skipet skulle være Lingard, oppkalt etter Lyngør som i vikingtiden hette Lungardir.

Stålbarken Lingard hadde et eventyrlig og langt liv, hun seilte på fjerne strøk, passerte hornet for nord og sørgående og lastet og losset på de mest eksotiske steder. I en periode omkring 1. Verdenskrig, , hvor hun ble solgt til Australske redere, ble hun omdøpt til Wathara, men fikk siden sitt opprinnelige navn tilbake idet hun ble overtatt av svensk reder Gustav Eriksen i Mariehamn.

I 1935 kolliderte hun med steamskipet 3000 tonneren Gerd, med følge at steamskipet gikk ned med hele mannskapet.. Etter kollisjonen var hun sterkt ramponert og ble vraket. Da kom Norsk seilskuteklubb med Fred A. Fredhøi inn i bildet og etter en landsomfattende pengeinnsamling og støtte fra HM Kongen og Kronprinsen, ble hun satt i full stand igjen. Under ”VI KAN”-utstillingen i Oslo i 1938-39 var hun det store trekkplaster og var et stolt syn der hun lå ved Hjorteneskaia.

Så kom krigen, og tyskerne rekvirerte henne til sitt bruk; transport av festningsmateriell langs kysten. Ved slutten av krigen var hun glemt, men ikke av Fredhøi. Skroget var gjemt og tidligere var deler av innredning lagret og tatt vare på. Etter krigen prøvde man å få Sjøfartsmuseet med på en restaurering, men enden på dette var at sjøfartsmuseet overtok skrog og solgte hette til opphugging i Stavange. På toppen av det hele beholdt Sjøfartsmuseet pengene. (Deler av innredning etc forefinnes i dag på Sjøfartsmuseet).

Ifølge Dagbladet fra den tid, satte det Sjøfartsmuseet i underlig og dårlig lys, og ble av direktør Molaug betegnet som et av de mørkeste kapitler museets historie.

23.1.2010 Foregikk det iseksport fra Fjære?

Dette spørsmålet kommer fra Follo Museum som spør historielagene om det finnes spor fra iseksport enten i form av tekst eller bilder fra tiden ca 1820 til ca 1965. Informasjon kan sendes på e-mail adressen som er oppgitt under ”Styret”.

Eksport av naturis er dokumentert på store deler av kysten fra Halden til Farsund, men klart størst omfang på strekningen Risør – Larvik. England var det dominerende markedet, og Norge ble etter hvert nesten enerådende som leverandør av importert naturis dit.

Eksporten nådde sitt topp-punkt i slutten av 1890-årene. På den tiden hadde mange tusen mennesker østafjells vesentlige deler av sin inntekt fra isindustrien og iseksporten. Mange steder ble iseksporten vel så viktig for skipsfarten som trelasteksporten var. Iseksporten holdt lenge liv i en omfattende flåte av gamle treskuter. Ennå i 1914 gikk ¾ av iseksporten med seilskip.

Fra 1900 gikk imidlertid den internasjonale etterspørselen etter norsk naturis raskt tilbake som følge av at moderne kjøleteknikk i økende grad ble tatt i bruk til lokal produksjon av kunstig is.

Et lokalt norsk marked for naturis vokste frem fra 1850-årene. Dette holdt seg oppe mye lenger enn eksportmarkedet fordi det tok lang tid før den nye kjøleteknologien ble så billig at den kunne konkurrere ut lokalt produsert naturis. Først i begynnelsen av 1960-årene ble kjøleskap allemannseie, og først på den tiden kom det for alvor kjølerom i norske fjøs, slik at bøndene kunne slutte med å skjære is til eget bruk.

Naturis har mot denne bakgrunn vært en viktig økonomisk ressurs her i landet gjennom nærmere 150 år, og isproduksjonen har gitt arbeid til mange mennesker.

De enorme isanleggene, med isrenner, isbinger eller ishus og stor lasteramper, var godt synlige i landskapet. Naturisen har hatt stor økonomisk betydning både for fiskeriene og skipsfarten. For lokalsamfunn som Kragerø og Nesodden kan virkningen ha vært like stor som sild og petroleum har vært for Stavanger.

Utenom de lokalsamfunnene som var sterkest involvert i naturisproduksjonen, er dette allment lite kjent.

12.12.2009 ”Stedsnavn i Fjære” er nå til salgs.

”Stedsnavn i Fjære” en i dag omtalt over to sider både i Agderposten og Grimstad Adressetidene.

”Adressa” har som overskrift ”Stedsnavn i Fjære” et unikt supplement til vår lokale historie. Avisen understreker hvor viktig det er å ta vare på stedsnavn som er i ferd med å forsvinne, og i denne boka er det over 2500 navn. Avisen konkluderer med at boka er nyttig, men også morsom og interessant å lese.

Agderposten legger vekt på at boka, som er blitt til i forlengelsen av et dugnadsarbeid som Fjære Historielag satte i gang i 2002, er krydret med gamle historier, flotte bilder og stedsnavn som man finner igjen på de mange kartbladene i boka.

Boka koster kroner 400,- og er til salgs i Grimstads bokhandlere: Bok & Media, Odden 1, 4876 Grimstad, tlf. 370 44075 eller Norli Grimstad, Storgata 15A, 4876 Grimstad, tlf 37040525.

Dersom Fjære Historielag kan være til hjelp, vennligst kontakt e-mail adressen som er oppgitt under ”Styret”.

Copyright © 2006 Fjære Historielag ved styret. All rights reserved